Fem myter om privatøkonomi du MÅ slutte å tro på
”Det blir ikke sant bare fordi noen gjentar det uendelig mange ganger” er det noe som heter. Derfor skapes det en del myter.
Dette er usannheter som på mange måter erstatter allmennkunnskap. Vi har dessverre ikke pålagt privatøkonomi-undervisning i grunnskolen. Det er nok grunnen til at det finnes mange myter der ute som omhandler dette temaet.
I denne artikkelen presenterer vi deg for fem av dem.
#1: ”Man skal alltid bruke kredittkort når man er i utlandet”
Det er ganske lett å finne ut hvor denne myten kommer fra. For det er nemlig slik at enkelte kredittkort gir deg reiseforsikring hvis mer enn halvparten av reisens kostnader har blitt betalt med kortet. Dette kan du lese mer om how dnb.no.
Men dette betyr ikke at du alltid skal betale med kredittkort i utlandet. Det finnes faktisk mange grunner til å ikke bruke kort når man ferierer. Blant annet kan det tilkomme gebyrer hver gang en transaksjon foregår utenfor Norges grenser. I tillegg handler det om sikkerhet. Det er betydelig sikrere å benytte seg av kontanter.
#2: ”Jeg har bare råd til å spare 1000 kroner i måneden, så det er ikke noe vits”
Hvis man kommer med et slikt utsagn, så har man misforstått hva sparing er. Sparing er ikke en konkurranse man skal vinne. Det handler om å legge seg opp nok penger til at man kan sikre seg mot uforutsette hendelser.
Jo mindre du tjener, desto viktigere er det å sette av litt penger til sparing. Hvis du både har lav inntekt og en tom sparekonto, så er privatøkonomien din ekstremt skjør.
#3: ”Man bør alltid ha en medsøker når man søker forbrukslån”
Nja, det er også noe man skal være litt forsiktig med. Det er klart at man får bedre lånevilkår av å stå sammen om å betale ned lånet. I tillegg er sannsynligheten (mye) større for og i det hele tatt få innvilget et lån. Men det finnes en bakside av medaljen.
Tenk om lånet misligholdes av den som får utbetalt pengene. Da vil begge personene bli ansvarlige for å betale tilbake banken. Det kan by på mange utfordringer, og ødelegge personlige bånd.
#4: ”Kjøpe bolig er ALLTID bedre enn å leie”
Vennligst legg merke til bruken av alltid i overskriften. For jo, i 95 % av tilfellene vil det være bedre å eie enn å leie. Leieinntekter er tross alt ikke noen investering. Avdrag på boliglån kan i aller høyeste grad bli sett på som veldig fornuftig bruk av penger.
Dette er noen grunner til at det, i noen tilfeller, kan være bedre å leie:
– Man har lettere for å flytte på seg. Dette gjør at man blir mer dynamisk og fleksibel i arbeidsmarkedet.
– Du vil ikke tape penger på fallende boligpriser.
– Du slipper å betale ekstrautgifter som kommer med boligen. Dette kan være service-utgifter, reparasjon av hvitevarer, maling av husets vegger eller generell oppussing.
#5: ”Det vil alltid være en dårlig idé å ta opp forbrukslån eller bruke kredittkort”
Forbrukslån og kredittkort har dårlig rykte av én spesifikk grunn. Veldig mange er uansvarlige når de låner penger. Hvis man ikke har en plan for hvordan pengene skal tilbakebetales, så bør man heller ikke låne penger i utgangspunktet. Det skal ikke så mye til å skaffe seg en oversikt over egen økonomi før man låner penger. Og det er alt som skal til for å unngå at man havner i økonomisk trøbbel.
Det er ikke til å stikke under en stol at forbruksgjeld er dyrt. Lån uten sikkerhet har, av naturlige grunner, høyere gebyr- og rentekostnader. Derfor skal man være ekstra varsom når man låner penger fra forbruksbanker.
De siste to punktene i listen over betyr at dersom du starter med uttakene når du fyller 62 år, blir uttaksperioden hele 18 år. Unntaket er dersom utbetalingene er under 20% av G (Folketrygdens grunnbeløp). I så tilfelle kan utbetalingstiden reduseres slik at du når denne summen (20% av 1 G).
Den potensielle fordelen er at beløpet du utsetter i skatt, kan du bruke til å investere med nå. Gevinsten av investeringen vil også kunne øke i de 12 årene som vi bruker i eksempelet. For eksempel vil nedbetaling av gjeld redusere dine fremtidige kostnader.
Bankenes nedre lånegrense ligger fra 5 000 kroner, og opp til 25 000 kroner. Samtlige er derfor aktuelle også for de som kun er på utkikk etter finansiering av mindre summer. Jo mer du låner, jo billigere blir som regel gebyrene (målt opp mot totalsummen).
Med en kreditt kan du selv regulere hvor mye rentebærende gjeld du får. Kreditter har heller ingen fast nedbetalingsplan og sluttdato. Dette gjør at du slipper å søke om nytt lån hver gang du har behov for ekstra kapital.